Rovdyr Allianse

Meny Hjem Forvaltning Internasjonale avtaler Feil med rovviltpolitikken Forvaltningspraksis Utnyttelse av nødvergeretten Nødvergeretten fortsettelse Strategi Stortingsvalg Nyheter Kontakt English Bern Convention Det vi mener Miljøverndepartementet

Bilder: © Staffan Widstrand: http://www.staffanwidstrand.se/   Det vi mener 08.10.09 Regjeringen har vedtatt en ny katastrofal rovdyrpolitikk.   Folkeaksjonens lobbyister på Stortinget har gjort en stor jobb. Kan virke som de nesten har fått hele stortinget og regjeringskvartalet til å se ulv! Hvor var de som kunne nøytralisert propagandavirksomheten? Grenseflokkene skal medregnes i det Norske bestandsmålet. Er det da slik at vi bare mangler en yngling til, så har vi oppnådd målet? Er målet nådd, så kan vel all ulv utenfor sonen tas ut og man ønsker vel å tynne litt i de helnorske flokkene? Hvem ryker først; Galventispa eller Osdalsflokken? Og er målet til den samlede regjering å bli kvitt de helnorske ulvene? Da har i så fall SP vunnet kampen om å utrydde ulven fra Norge! Det skal bli lettere å skyte ulv og bjørn som gjør skade. Galventispa og andre viktige individer med russisk avstamning, som kan tilføre den hardt innavlede ulvestammen nye gener, hva med dem?   - Faller de også under ”de ulvene” som det skal bli lettere å få fellingstillatelse på?   Man ønsker nå å gå i dialog med Sverige om et samarbeid når det gjelder bjørn og ulv. Svenskene har vel for lengst gitt opp Norge som en samarbeidende part når det gjelder å ivareta disse artene i felleskap. Hva er Norges bidrag i bevaring av ulv og bjørn?   En dialog som omhandler en mer fastsatt fraskrivelse av ansvaret er direkte frekt. Utdrag fra Bern-konvensjonen: "Det er ikke anledning til en ansvarsfordeling der ett land overfører hele ansvaret for forvaltningen av en art til et annet land. Felles bestander skal forvaltes slik at hvert land tar sin del av ansvaret." Norge har etter snart 40 år med fredning, fremdeles et antall ulver som tilsvarer et hundespann. En mengde som ikke har noen betydning for den totale bestandens overlevelse. Å bygge opp bestanden til et slikt nivå, må nok Sverige klare alene - til vi får politikere til å forstå at massen som skriker høyest ikke representerer flertallet av befolkningen.   01.09.09 Rovdyrkonflikt og løsninger   Lundteigen har etterlyst konkrete forslag fra bøndenes side ang rovdyrpolitikken. Stortingsmedlemmer trenger en krok å henge frakken på når de ønsker å legge frem forslag som omhandler tiltak.   Vi kan dessverre ikke huske at bønder selv har kommet med forslag som er konstruktive, nytenkende og som kan få en varig konfliktdempende virkning. De eneste forlag fra næringen er å; Ø      Minske rovdyrbestandene. Ø      Utrydde ulv Ø      Utskytninger i nødverge og skadefelling.  Dette er tiltak som ikke har noen langtidseffekt når det gjelder å forhindre ytterligere sauetap til rovdyr.   Det som det bør settes størst fokus på er nettopp de enorme sauetapene man har til rovdyr hvert år. Er det etisk forsvarlig slik det er nå? Og hvordan forhindrer man dette? SP, FRP og bønder ønsker å utrydde ulv og minske rovdyrbestandene i Norge generelt.   Ulv er det rovdyret som tar minst sau. Ved å fjerne ulven i Norge vil vi uansett få vandrere fra Sverige hvert år som vil gjøre et lite innhogg i sauebestandene rundt i Hedmarkstraktene.   Vi har ikke mange ynglende bjørn, men det har derimot Sverige. Om Norge velger å ha få bjørn, er vi allikevel veldig berørte av Sveriges bestand. Av alle de bjørnene som har vært telt i Norge, er det stort sett vandrende hannbjørner fra vårt naboland. Det vi vil frem til, er at det er på tide at landbruksnæring og politikere forstår at det ikke hjelper sauene stort å endre Norges rovdyrpolitikk til færre ynglinger av de forskjellige artene. Vi må ikke tro at om vi har noen færre ynglinger i Norge, så vil landbrukskonflikten løse seg. Noen hadde sikkert blitt glade for å oppnå en visshet at de hadde klart å bekjempe faste forekomster av ulv og bjørn, men vandrere fra vårt naboland + faste bestander av jerv og gaupe vil alltid gjøre livet utrygt for sau på utmark.   Ergo; Sau på utmark MÅ endres i store deler av landet. De som ikke har stor nok innmark må kutte ned på antall dyr eller finne på noe annet. – Vi kan ikke gjerde inn hele utmarka. Og der man har bilvegstraseer rundt hele gjerdet, slik som man har gjort flere steder i Hedmark, ødelegger man for mye av naturen.   Konflikten dempes best ved nytenking og en realisering av at rovdyra er der for å bli og ikke at det er et onde det går an å bli kvitt. De som innser dette er de som vil overleve som bønder, de andre vil skure med så lenge de orker, eller så lenge staten betaler skadeerstatninger.   Politikere hadde en fin tanke om at man skal ha sau på utmark og rovdyr i nærmest samme område. Da har man gitt ”litt” til vern og ”litt” til bønder. Da er man ”solidarisk”, ”demokratisk”, og ”miljøbevisst” i en og samme avgjørelse.   Man har ikke skåret en hel landsdel fra utmarksbeite og unngått en alvorlig krig mot en hel næring.  Dette var et veldig urealistisk vedtak som har mye av skylden i de årlige sauetapene.   Men man behøver jo ikke oppføre seg som ”dum” bonde, som bare skylder på enda dummere politikere. Det er lov å ”tenke sjøl”! Man er som husdyreeier forpliktet til å ivareta dyra sine. En politiker trenger nødvendigvis ikke å se problemstillingen i sin helhet, da landbruk og natur kanskje er langt fra vedkommendes kunnskapsområde. Man har nok ikke klart å se konsekvensene av vedtaket. Når man nå først ser dem er det ingen som har kommet med konkrete løsninger som er virkningsfulle og langsiktige.  I dag vil man skyte ”skadedyra”, men et nytt kan komme i morgen å ta flere sauer før man også får fjernet dette ”skadedyret”. Det har altså ingen garanterende langtidsvirkning. Enkelte områder har tap igjen og igjen, år etter år.   Sauebøndene har større mulighet til å overleve hvis de finner fram til nye løsninger selv. Når verden er i endring er det de som følger med som overlever. Rovdyrangrep på sau vil aldri ta slutt uten at man fjerner sauen fra der hvor rovdyra er og der det er stor sannsynlighet for at rovdyra vil komme via vandring. Da må i tilfelle både Norge og Sverige kvitte seg med alle rovdyra.   Det som må gjøres er: Ø      Analysere hvor i landet det er store forekomster av rovdyr – herunder, også vandringer. All sau MÅ være på innmark bak solid rovviltgjerde i slike områder. Ø      Betale en engangssum for gjerding. Ø      Kutte ut generelle erstatninger og kun å gi erstatning der rovdyr har klart å snike seg inn gjennom ett tilsynelatende sikkert gjerde.   Det som kan gjøres er: Ø      Danne faggruppe som kan finne gode nytenke lanbruksløsninger som forhindrer at sau blir tatt av rovdyr og hjelpe bønder å finne løsninger som passer den enkeltes drift. Ø      Sette i gang med ”Leve med rovdyr prosjektet” Ø      La ”forutsetning rovdyr” bli en del av undervisningen på landbruksskolene. Gi økonomisk støtte til de skolene som tar dette i programmet.     28.08.09 Hvorfor koster ”Galventispa” staten så mye?   Jo, fordi at i de deler av Hedmark man har bestemt at man ikke skal ha ulv, går det sauer fritt på utmark selv om man har erfaring med vandrende ulver både fra nabokommuner og fra Sverige, år etter år. Man kan jo kanskje snu det på hodet; Er det ”galventispa” og rovdyr generelt som koster staten mye penger? Eller er det enkelte sauebøndene som begynner å bli uhorvelig dyre? Man bruker jo nesten utelukkende midler på rovdyrene kun for å la sauer gå i fred på utmark, selv om denne utmarka ligger i altfor nært område til der det skal være rovdyr. Hvis man kutter ut utmarksbeite i utsatte områder vil ikke rovdyra koste oss noe. Buffersonene må være minst 2 sifret da rovdyra vandrer.. Nå kan man også etter hvert få grådige kommuner som vil koste staten og skattebetalerne mye penger. Rovdyrkonflikten kan kanskje utnyttes av kommuner med dårlig økonomi? Eller av de utspekulerte og grådige! Det siste forslaget fra Gunnar Gundersen er at man skal betale alle kommuner som vil ha ulv (frivillig) 15 mill. Disse midlene skal i tillegg til å betale sauebøndene også kunne brukes fritt i kommunene som en slags ”belønning” for å ha ulv. Hvis ikke 15 mill gjør at kommunene sier seg villige, er forslaget fra Gundersen at da må staten høyne beløpet såpass mye at man ikke kan si nei! Ulven er det rovdyret som tar desidert minst sau. Hvorfor skal noen kommuner bli belønnet for å ha ulv, mens andre kommuner andre steder i landet som har jerv, gaupe eller bjørn ikke skal få noe?   Gundersens forslag kan koste staten flere milliarder. Hvis man åpner for noen, vil alle ha. -Og mye vil ha mer. Det skal ikke være nødvendig å betale enkeltpersoner, næringer og kommuner kompensasjon for de forutsetninger naturen gir. Det er kun driften; sau på utmark som krasjer med store rovdyr. Passer ikke naturen til sauenæringen, så må sauenæringenendres! 15.07.09 Vi syntes at miljøvernministerens utspill er meget bra. Målet må jo være å bruke så mye krefter på forebyggede tiltak at man minimaliserer sauetapet til et absoulutt minimum. Selvfølgelig er bondelag i mot dette. Prinsippmessig ønsker ikke denne organisasjonen at det skal vær rovdyr i Norge. Rovdyr er til stor hinder for den tradisjonelle utmarksdriften, der sauene stort sett blir overlatt til seg selv på utsiden av alt som heter gjerder i løpet av sommeren. Med en forhåndsutbetalig av økonomiske midler kan bøndene selv avgjøre hvilke tiltak de ønsker å bruke for å redusere husdyrtap til rovdyr. Forhåndsutbetalingen skal ikke være en skjønnsmessig utbetaling som et forskudd på eventuelle tap, men som aktivt virkemiddel for å forhindre tap.   18.06.09 SV politiker fra Hedmark etterlyser handling.   Så langt har Solheim gjort en glimrende jobb etter at han kom på banen. Det skulle være utrolig synd om det er hans egne partifeller som skal sette kjepper i hjula for et vettugt rovviltvern. Vi har vel aldri før håndtert lover, forskrifter og avtaler nærmere enn det vi gjør nå? Nå blir endelig bestandssituasjon tatt hensyn til når man skal avgjøre fellingstillatelser. Og jada, fellingstillatelser blir gitt! Ulvetispa med russiske gener har innvirkning på bestandens overlevelse. Den skandinaviske ulvebestanden er avhengig av at det kommer nye gener med jevne mellomrom, for å unngå at den blir så degenerert av innavl at den dør ut. Norge har også et ansvar i å ta vare på slike viktige individer som har en innvirkning på hele stammens overlevelsesevne.   Det ønskes strengere håndtering av ulvesonen. Vedtakene skal opprettholdes. Hvilke vedtak sier at man skal skyte all ulv utenfor sonen, uavhengig om vi har oppnådd bestandsmål, konflikt i forhold til bufe og uavhengig av gener? Har du lest gjennom vedtakene?  - Som sier at man skal tillate felling når bestandssituasjonen tillater det. Og at felling skal være siste utveg etter at alt annet er utprøvd. Hva er prøvd? Ulik håndtering av ulv utenfor og innefor sonen avhenger av status på innsiden av sonen, hva slags gener individet på utsiden har og om de som er på utsiden gjør skade i forhold til husdyr(vi skal ikke skyte bare for å skyte, som man ønsket med Osdalsulvene) Det eneste vi kan være enige i her, er antagelig at ulvesonen ikke fungerer til sitt formål. Den skaper stor frustrasjon i forhold til følelse av forskjellsbehandling og Norge kommer aldri til å oppnå sitt politiske mål med 3 årlige ynglinger da den er alt for trang.   Nå er det jo ikke sånn at det er skilting fra Sverige og inn i den Norske "sona", slik at viktige individer vet hvor det er lurt å ta vegen for og tilslutt slå seg ned. Man må regne med en del vandring før de slår seg til ro.  De største utvandringene skjer på denne tiden av året, og da bør en i områder som lett blir berørte(store deler av Østlandet)ta høyde for det - og være litt mere konstruktive enn kuler og krutt! Nå har bønder gått til det skrittet å anmelde miljøvernministeren. For hva da? At ulvene i Norge er fredet?  Det er da ikke Solheim sitt ansvar å ta vare på sauene. Det er bøndene som setter de i bevisst fare med å slippe de ut i en natur, der en del av forutsetningen til naturen er rovdyr! Det burde vært like straffbart som å slippe sauen på sjøen med visshet om at den ikke kan svømme.  – Særlig det å se at den ikke svømmer og bare håpe på at andre skal redde den! Man lurer på om ulvene i sør-fylket vil ta mer sau? Ikke hvis de blir tatt vare på og satt bak et skikket gjerde! En beredskapsplan som burde vært planlagt for mange år siden, siden det ikke er første gang det er ulv i området og ikke blir siste!     05.06.09 Nors Kennelklubb har gått sammen med diverse rovdyrfiendtlige organisasjoner for å føre kamp for utvidet nødvergerett for bufè. Dvs. at man ønsker å skyte rovdyr som kan være en ”fare for” bufè før de går til angrep. Nå er det jo slik at alle rovdyr kan være en fare for bufe(helst sau), så lenge sauen går fritt på utmark i områder hvor rovdyr ferdes. Så når gjør rovdyra en reel trussel? Dette blir en skjønnsvurdering av den enkelte og kan lett missbrukes(hvor lang avstand bør det være mellom bufe og rovdyret?). Økokrim advarer sterk mot en fornyelse av nødvergeparagrafen. NKK fører nå en kamp mot rovdyr sammen med sauenorge. Hvordan kan den allmenne hundeeier stille seg bak dette?   NKK stilller seg også bak en nødvergerett for hund som blir angrepet av rovdyr ( dette er ingen selvfølge, da NKK heller burde sett på den etiske siden av problemstillingen). Dette vil ikke føre til noe annet enn at man risikerer økte skalkeskjul for rovdyrdrap og da særskilt ulv! Det er kun jegere på løshundjakt som har brukt for en slik lov. Men hundeangrepene av ulv skjer som regel langt fra eiers rekkevidde. Må jegere ha bikkja løs i de få ulverevirene vi har i Norge? Og er det ikke uetisk å sette bikkja i en slik fare? Alle vi andre må også ta forhåndsregler. Om vi går langs en motorveg eller i et rovdyrtett område, så må vi holde bikkja i bånd hvis den skal være helt trygg!   Som medlem av en hundeklubb er man automatisk medlem av NKK. Er DU som hundeeier klar over hva DU støtter og konsekvensene det kan føre til for alle hunders stamfar – Ulven?   Les:Bjørn beredt til å drepe ulven( skal vi gjøre det enklere for han og hans likesinnede?)  Les også om kontroversiell nødvergejakt under utnyttelse av nødvergeretten   23.03.09 Vi Ønsker at staten skal verne Osdalsulvene Osdalsflokken har revir i Rendalen. Reviret ligger delvis i og utenfor den vedtatte ulvesonen. I vinter har de kun vært sporet utenfor. Mye snø og mye elg kan være årsaken til at de holder seg mye i samme område. Rendalen er Sør-Norges største kommune i areal og har kun 2100 innbyggere. De har 29 sauebruk og ca 3000 vinterfora sau. Det er ikke husdyr på beite i de områdene Osdalsflokken holder til i. Rendalen og nabokommunene har flotte naturområder og det er mye elg. - For mye i følge skogeiere. De ønsker nå å ta ut så mye som 50 - 75 % av elgstammen i enkelte områder. SAKEN: OPPDATERT 22.03.09 Forvaltningsstyret i Rendalen kommune har søkt om felling av Osdalsulvene. Direktoratet har sakt nei, med god begrunnelse. http://www.rovviltportalen.no/content.ap?thisId=500038266&language=0 Forvaltningsstyret anker saken og anken skal være hos DN innen mandag 23. mars. DN skal behandle saken og sender den så videre til Miljøverndepartementet. Da blir dette en politisk avgjørelse. Status på ulv i Norge i dag: Osdalsflokken har intakt foreldrepar. De vil sannsynlig yngle til våren. I Kynnaflokken har man ikke kunne dokumentere intakt foreldrepar. Julussatispa var sporet med ny partner (Ivan). SNO har foreløpig ikke klart å finne han under forøk på merking forrige uke. Rykter sier at han og en tispe er skutt mellom Elverum og Åmot. Konklusjon: Sannsynlighet for yngling i 2009 er foreløpig kun hos Osdalsulvene. Staten må ta større hensyn til at denne flokken er viktig for bevaring av ulv i Norge, enn at den oppholder seg i et område som man av en eller annen politisk grunn har sakt skal ligge utenfor ulvesonen. Norge skal ha 3 årlige ynglinger av ulv. Vi har internasjonale forpliktelser i følge Bern-konvensjonen og Biomangfoldkonvensjonen. http://www.facebook.com/home.php#/group.php?gid=56499597105   04.02.09   Til  Miljøverndepartementet   Vi vil klage på rovviltnemda i Hedmarks avvisning av klage på vedtak.   Grunnen er at de bruker egne antagelser som argument og fraviker det faglige grunnlaget som de skal forholde seg til.   http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=30679&amid=2480118   "Sekretariatet viser til opplysninger om bestandstall og avgang av gaupe i saksframlegget til sak 1/09. Opplysningene om bestandstall er hentet fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Ut fra faglige vurderinger omkring gaupas bestandsdynamikk, spesielt vekstpotensiale og avgang i bestanden, samt erfaringer fra tidligere års uttak gjennom kvotejakt på gaupe, anbefalte sekretariatet en kvote på 10 dyr, hvorav 5 voksne hunner. Rovviltnemnda har i møte 8.1.09 hatt en diskusjon omkring kvotens størrelse, og vedtok en kvote på 14 dyr, hvorav 7 voksne hunndyr. Klagene fra Foreningen våre Rovdyr, Norges Naturvernforbund og Naturvernforbundet i Hedmark påpeker at rovviltnemnda har vedtatt en kvote som er 40 % høyere enn sekretariatets anbefaling. Foreningene klager også på økningen i hunndyrkvoten. I klagene heter det at de ikke finner noen begrunnelse for at rovviltnemnda har gått inn for en slik økning. Videre heter det i klagen fra Foreningen Våre Rovdyr at ”det synes lite hensiktsmessig med et av verdens beste og antakelig også mest kostbare overvåkingssystemer for store rovdyr dersom det likevel til syvende og sist har liten innvirkning på beslutningsprosessen”.   Sekretariatet viser til at rovviltnemnda hadde fått forelagt seg opplysninger omkring bestandsmessige forhold, basert på data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovviltnemnda har hatt en lengre diskusjon omkring kvotens størrelse. Rovviltnemnda la vekt på at gaupebestanden har ligget stabil de senere år, men nemnda mener at det er indikasjoner på at gaupebestanden er større enn hva de dokumenterte data fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt viser. Videre har rovviltnemnda lagt vekt på at ved å skjerme familiegrupper fra jakta vil ikke uttaket utgjøre noen fare for bestanden.  Klagene fra Foreningen Våre Rovdyr, Norges Naturvernforbund og Naturvernforbundet i Hedmark inneholder ikke nye momenter vedrørende bestandsmessige forhold eller lignende som ikke var gjort kjent for rovviltnemnda da den foretok sin vurdering av saken."       Klage på gaupekvoter 2009    Vi registrerer at ingen av nemndene forholder seg til fagrapporter og forskere når de bevilger antall gauper som kan felles under kvotejakta.   Med for høy utskytning risikerer man å havne langt under bestandsmål.   Målet er å høste av et eventuelt overskudd - ikke å havne under bestandsmålet. Dette syntes forvaltningen ikke å ta hensyn til. Storingsmeldingen og forvaltningen skal være basert på grunnlov, viltlov og internasjonale avtaler: Grunnloven § 110 b: "Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretar denne ogsaa for Efterslægten." "For at ivareta deres Ret i Hendhold til foregaaende led, ere Borgerne berettiget til Kundskab om naturmilieuts tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen." " Grunnlovsbestemmelser har høyere rang enn lover og forskrifter( " lex superior"). dette betyr at domstolene vil underkjenne lover og forskrifter som strider mot grunnloven" Utdrag fra Bern-konvensjonen: "Loven skal sikre naturens artsmangfold og produktivitet samt gi grunnlag for høsting til gode for landbruk og friluftsliv. Hensynet til bevaring av viltet og artsmangfoldet har imidlertid forrang. Bevaring av artsmangfoldet innebærer også bevaring av rovvilt" "Forskriftens formål er å sikre bestandens overlevelse på lang sikt. dette er et ufravikelig krav, og forvaltningen av rovvilt kan bare skje innenfor denne rammen."    I følge forskning er det anbefalt å ta ut et (1) dyr pr yngling og ikke mer enn 25 % voksne hunndyr for å opprettholde bestanden. Region 2, 3 og 6 har de største kvotene og vil ta ut ca 100 % mer enn det forskerne anbefaler!   Det er også viktig å ta med i beregningene at jegerne er blitt veldig effektive og at de stadig blir flinkere til å ta ut omtrent hele kvoten.  Man har samtidig over en 2 års periode fordoblet det totale uttaket!   Vi savner en faglig forankring i forvaltningen av rovdyra. Vi ber miljøverndepartementet se til at forvaltningen skjer i tråd med Storingsmeldingen slik at bestandsmålene ikke bare blir nådd, men at de blir opprettholdt. I den sammenheng bør nemndene legge frem en faglig beregning(konsekvensanalyse) over de uttak som de bevilger. De bør vise til en sannsynlighet/ beregning for at målet også nås ved neste yngling.   Region Mål Ynglinger 2008 Fellingskvote/ Hunndyrbegrensing 2009 2 12 14 28/8 3 5 5 10/4 4 6 5,5 5/3 5 10 10,5 14/7 6 12 23 44/27 7 10 9 10/4 8 10 9 8/8           Region Kvote/ hunndyrbegr. 08 07 06 2 22/7 14/4 6/2 3 11/5 7/4 6/2 4 7/3 6/3 9/4 5 11/6 10/4 7/3 6 34/21 37/24 20/9 7 4/3 - - 8 7/5 - - Felt 90( av 96 ) 58(av 74) 40(av 48)           Tall tatt fra rovviltportalen   http://www.rovviltportalen.no/content.ap?thisId=500028236 http://www.rovviltportalen.no/content.ap?thisId=500026723       Har vi intakte familiegrupper av ulv i Norge? Nå kan vi lese at hannen i Osdalsflokken er merket. Men hvor er tispa? Tispene i Kynna og Julassa er borte. Er det slik at vi ikke har noen inntakte "familiegrupper" av ulv i Norge i begynnelsen av 2009? Rendalen er på hugget - de ønsker å fjerne Osdalensflokken hvis den er innenfor sonen. Da er målet om 3 ynglinger nådd menes det! Da ønsker man også å la de regionale nemndene ta over ansvaret for forvaltningen av ulvene. Nå er det vel sånn at man skal forvente 3 ynglinger også til neste år før man fjerner f.eks en hel flokk. kan man forvente yngling i de flokkene hvor et av foreldredyrene er borte? Det finnes jo en sjangs for at en ny ulv skal erstatte det alfadyret som mangler, men med de mengdene av ulv som vi har i Norge; Hvor stor sjangs er det? 2009 vil nok bli et nytt år med redusert ynglinger av ulv. Klarer staten å verne såpass om de ulvene vi har, slik at Norge ikke mister helt den internasjonale troverdigheten i vernesammenheng? Vi har internasjonale forpliktelser, men forvaltningen er kun styrt etter særinteresser på hjemmebane. Utdrag av Bernkonvensjonen: Lovenskal sikre naturens artsmangfold og produktivitet samt gi grunnlag for høsting til gode for landbruk og friluftsliv.Hensynet til bevaring av viltet og artsmangfoldet har imidlertid forrang.Bevaring av artsmangfoldet innebærer ogsåbevaring av rovvilt" "Forskriftens formål er å sikre bestandens overlevelse på lang sikt. dette er et ufravikelig krav, og forvaltningen av rovvilt kan bare skje innenfor denne rammen." " Det er ikke anledning til en ansvarsfordeling der ett land overfører hele ansvaret for forvaltningen av en art til et annet land. Felles bestander skal forvaltes slik at hvert land tar sin del av ansvaret." "En naturlig forståelse av konvensjonen er at statene kan avtale dette seg imellom innenfor den hovedramme at hvert land har et selvstendig ansvar som ikke kan overføres til andre. Norge er dermed forpliktet etter Bern- konvensjonen til å ha endel av bestandene av gaupe,  jerv, bjørn, ulv og kongeørn på norsk territorium." "En lik fordeling kan være at antall dyr i bestanden fordeles noenlunde liktmellom landene, men det kan også være at byrden med å ha rovvilt fordeles likt" Hvis Norge skal ta vare på "levedyktige bestander", må også forskere "gå gode for" at bestandene er store nok slik at de vil vedvare til fjern fremtid, for det er vel det som var vitsen med  en internasjonal avtale? Det står forøvrig at vi har et selvstendig ansvar, men vi teller stadig ulv og bjørn på svenskesiden. De Norske bestandsstørrelsene er basert på politisk synsing og har ingen rot i faglig vurderinger om hvor mange dyr som må til for å opprettholde levedyktige bestander. Når forskere ”roper varsko” over små bestander og for store uttak, må man vel kunne si at Staten har tatt seg vann over hode når man hevder at man baserer forvaltningen etter Bern-konvensjonen?